PERPETUELT BABBEL

Endorfiner

dasfkl — Fri, 07 Nov 2008 20:29:28 +0000

Så grusomt vanskelig kan det vel ikke være? Å jevne seg ut med sin egen forestilling om virkeligheten. I dag la jeg kroppen min i havet. Jeg lot den flyte vekselsvis langs og under vannoverflaten. Under vann er det ganske stille. Lydene er helt annerledes. Det er jo ikke noe nytt egentlig, men jeg liker å feste det til ord.

Øynene mine er så slitne av dårlig døgnrytme. Jeg nekter å lage meg en blogg. Jeg skjuler meg bak dette hjemmesnekra sammensurium av symboler.

Jeg håper ikke at sjelen min er øde. For hvis den er det, så må jeg gjøre noe. Mon tro hva jeg skulle gjort da.. Jeg finner ingen anelser blant tankene mine. I går løslot jeg endorfinene som jeg har inni meg. Jeg lurer på hvordan de ser ut. Jeg har liksom ikke helt fått et personlig forhold til endorfinene mine enda. Kan man egentlig snakke om endorfinene sine på denne måten?

Nå er jeg egentlig litt sliten av å fundere. Aller mest er jeg vel sliten av å være våken. Jeg har jo tross alt vært våken i hele dag – og nå har det blitt ganske sent.

Støvet som sildrer av grenselengsel

dasfkl — Thu, 29 Mar 2007 19:12:19 +0000

Jeg burde muligens vurdere å tilføre noe av substans. Ikke alltid er det like enkelt. Men nå, nå som jeg har satt av tid til å sette meg foran denne teknologiske fasilitet som jeg planlegger å flykte fra, er det naturlig at jeg legger igjen noen bokstaver og litt tegnsetting.

Alt ettersom.
Ikke desto mindre.
Landet er mørkt om natten.
Jeg vil ikke komme til å være redd.
Så, du ditt støvkorn, stå ved min side.
Forlat meg ikke med det samme.
Vær i nærheten av mine tanker.
Ta imot mine følelser når de faller ut.
Støvkorn, hold deg i live.
At jeg kan blåse på deg -
slik at du danser opp mot himmelen.
Så kan jeg ligge på ryggen,
mens jeg skuer oppover
og nyter synet av din evige lykke.

Ironisk nok tror jeg at jeg er det mest lykkelige mennesket.

Ja, det må du

dasfkl — Thu, 29 Mar 2007 18:23:16 +0000

Den var ikke så gæ’ærn. Den likte jeg. Det som her er lagt ut av design. Ganske hendig. Forsvinner tiden? Får da inderlig ikke håpe det.

Omgjengelig livvidde. Jeg liker så godt den perioden på året da det er i ferd med å bli vår. Sånn som nå. Fint.

Dette er min eksplosjonspinne

dasfkl — Tue, 27 Mar 2007 22:21:18 +0000

Spennende med nye ting. Jeg skal forsøke å la det bli en begynnende fortsettelse. Pump og gir for morgendagens ukjente oppdagelser.